Når modeller og andre skjønne kvinner faller

For nøyaktig en uke siden, gallopperte jeg avsted for å rekke toget hjem. I teorien var det mulig om jeg bare løp alt jeg maktet, og det så lovende ut helt til et feilberegnet tråkk førte til at høyrefoten valgte å vrenge seg sidelengs, selv med helt vanlige sneakers - ingen høye hæler, og jeg ble veltet ned i knestående og kunne se hvordan Eidsvolltoget rolig men bestemt forlot perrongen. Blind av smerte, og med gutturale stønn kravlet jeg meg bort til nærmeste benk og måkte de som satt der vekk for så å legge meg halvveis over, med hodet ned da jeg kjente hvordan blodet styrtet fra hjernen og ned i foten, og en besvimelse ville være forestående om jeg ikke sørget for å ha hodet lavere enn hjertet.
Etter røntgen og kyndige undersøkelser fikk jeg konsantert røkne leddbånd og brist i ankelen, og har siden da ligget med foten høyt. Og med mye tid til å rote rundt på nettet.
Og hva fant jeg ikke da! Jo, mine medsøstre. Og det viser seg altså at mitt fall kan leses som en solidarisk handling til disse skjønne piker som faller fra høyder som langt overgår mitt løpested. Det er uten lyd, så du kan sette på favorittlåta di som komp.