"There is nothing I'd like better than having a jellyfish named after me"

I 1982 kom en glad og nyutdannet marinebiolog ved navn Ferdinando (Nando) Boero til Bodega Marine Laboratory ved Universitetet i California, med et stipend for å forske på glassmanet.

Det var ikke det at Nando var så skrekkelig begeistret for glassmanet, han var oppriktig interessert i marinebiologi, bevares, men han hadde en baktanke med hele glassmanetprosjektet.

Nando var nemlig stor fan av Frank Zappa. Og i flere år hadde han grunnet på hvordan han skulle klare å gjøre noe oppsiktsvekkende nok til at FZ ville møte ham.

Og nå hadde han lagt en lur og intrikat plan.

Da kan studerte marinebiologi oppdaget han ved en tilfeldighet at områdene rundt California hadde et sort hull hva angikk forskning på glassmaneter. Om man tilbrakte mer enn en halv time under vann der, ville det praktisk talt være umulig å ikke oppdage et hittil ubeskrevet, og det viktigste av alt; navnløst eksemplar fra glassmanetfamilien. Og ettersom reglene for navning er slik at forskeren som oppdager også er den som kan foreslå navn til det som er oppdaget, tenkte Nando at han hadde en vanntett plan.

Det viste seg at han hadde helt rett.

Bare kort tid etter at han begynte letingen ble han kronet med hell. Og navneforslaget Phialella Zappai ble godkjent.

Og da han i et brev beskrev sitt funn for FZ og spurte om lov til å oppkalle den etter ham svarte Frank: "There is nothing I'd like better than having a jellyfish named after me".

Og Frank nøyde seg ikke med det, han dedikerte til og med en hel konsert til glassmanetforskeren, og ville mer enn gjerne treffe Nando, og det ble starten på et - om enn ikke så hyppig og intimt forhold, så hvertfall et vennlig og hyggelig bekjentskap mellom FZ og den ivrige marinebiologen.