Tykk, hvit kvinne søker greker for flirt.

For første gang i mitt liv dro jeg på Hellastur med en venninne, en uke helt alene uten mann og barn. Ettersom jeg fikk barn ganske tidlig rakk jeg ikke mye hurramegrundt i ungdommen, så mine forventninger var enorme.
Det var så berusende å være på tur uten dårlig samvittighet, at jeg fikk hjerteklapp, ukontrollerbar puls og en plutselig hang til å flirte. Virkelig ordentlig flirte. Sånn som i gamle dager, før alt dette med mannen og barna.
Og væpnet til tennene med solbriller, bikini og en oppsiktsvekkende liten kjole, stolpret vi oss ungpikeaktig ned til stranden morgenen etter på latterlig høye hæler. Nå skulle der flirtes.
I følge de barneløse venninnene mine som veltet seg i lekre spanjoler og grekere mens jeg lå på fødestua og klemte ut det ene barnet etter det andre, så tok det bare sekunder fra man flagret med sitt lange lyse hår, før man var så omkranset av flirtende menn at det nesten ble ubehagelig.
Men etter to timer begynte vi å lure. Hvor var alle disse kjekke grekerne? Venninnen min trakk på skuldrene og åpnet en bok, men jeg bestemte meg for en offensiv. Dette måtte jo ha en forklaring. I vår iver hadde vi sikkert gått for tidlig på stranda, sånn at ingen av de flirtevillige grekerne hadde lagt merke til at vi var der, derfor ønsket jeg å komme dem i møte, og slang et lite tørkle over de største valkene på magen, slo ut håret og spradet bortover stranda.
Etter en times sprading var det eneste jeg kunne vise til en eldre tannløs gubbe som smilte hyggelig da jeg gikk forbi. Ingen kjekk greker som sprutet, ingen som ville spandere drinker, ikke et blikk med antydningen til noe ekstra. Ingenting.
Var det virkelig mulig! Var det så lett å se at jeg var en gift trebarnsmor? Hadde jeg mistet draget før jeg fant det?
Betuttet la jeg meg ned på stranden. I øyekroken så jeg et par voksne damer, de lå ubekymret på ryggen og blottet alle sine valker og skravlet og lo. De så ut til å ha det riktig så hyggelig, og de viet ikke de kjekke grekerne så mye som et blikk. Jeg sukket tungt. - Ok. Gi meg et par år til, så skal jeg klare å ta det. Men ikke akkurat nå, nå vil jeg gråte over tapt ungdom, og i morgen så kanskje jeg våkner og føler meg opplagt for litt mer modenhet.