Pakke på posten

Omtrent tre uker etter at jeg hadde født mitt første barn skulle jeg på posten og hente en pakke. Jeg var usedvanlig dårlig til førstegangsfødende å være, mest av alt fordi jeg var så forberedt på å dø da jeg skulle føde, at jeg rett og slett brukte lang tid på å avfinne meg i at jeg faktisk hadde overlevd. Derfor var det første gangen jeg skulle ut helt alene bare jeg og babyen og jeg gruet meg forferdelig.
Bare noen meter ned i gata måtte jeg snu og gå tilbake fordi jeg hadde glemt hentelappen, og da jeg kom ned igjen så hadde jeg glemt hva det var jeg egentlig skulle og gikk derfor på butikken uten å komme på noe å kjøpe. Etter å ha virret formålsløst omkring kvartalet i en halv time kom jeg omsider på at det var på posten jeg skulle. Fordelen var at babyen sovnet som en stein av all traskingen.

Da jeg kom ned på postkontoret ble jeg veldig usikker på hva jeg skulle gjør med barnevogna. Litt ubekvem parkerte jeg babyen i en krok borte ved inngangen, og så trakk jeg lapp og ventet på min tur. Det var masse folk på posten og det var lenge å vente. Da det ble min tur hadde jeg nesten glemt hvor jeg var og hva jeg skulle der igjen, men etter litt fomling fikk jeg med meg den enorme pakken og gikk fornøyd fra postkontoret.

Det var først da jeg var kommet 6-7 kvartaler unna at jeg fikk en fornemmelse av at jeg manglet noe. Jeg satte fra meg pakken og sjekket lommene for nøkler, mobil og lommebok, men alt var der. Jeg ble stående å grunne litt og plutselig oppdaget jeg det: BABYEN! Jeg hadde glemt babyen på posten! Jeg hadde helt glemt at jeg hadde med meg min tre uker gamle baby i barnevogna, og nå stod den alene i en krok på postkontoret! Jeg løp som en gal ned til postkontoret og styrtet panisk inn i lokalet. Vogna stod akkurat der jeg hadde parkert den, og babyen sov fortsatt som en stein. Hele postkontoret stirret på meg med hoderystende indignasjon da jeg lettere hysterisk dro med meg vogna ut.
Krumbøyd av skam og offentlig fornedring gikk jeg kanossagang hjemover. Jeg fikk aldri med meg den pakken, og hva det var i den er fortsatt et mysterium. Sannsynligvis var det noe jeg i øredøvende ammerus hadde bestilt på nettet, og som jeg aldri vil komme til å finne ut av hva var. Og samme kan det egentlig være.