Livsfarlig vanedannende småspill

Oioioioi har akkurat våknet fra trance. Guri land, det er horror når timene plutselig er borte, og jeg oppdager at jeg har vært fullstendig fortapt langt inne i et bittelite spill.
Etter middag klarte vi å overtale alle ungene, også de som var på besøk, til å gå ned i kjelleren å gjøre noe ufornuftlig, spille data eller se på tv eller noe som fullstendig kunne ta all oppmerksomhet og på den måten skape en stille time på sofaen. Og så var planen at jeg skulle legge meg ned med en avis og rape og prumpe, kanskje sove litt, kanskje lese litt eller bare kline litt med mannen. En skikkelig god plan var det. Men så skulle jeg bare sjekke bittelitt på nettet, og så ble jeg fysisk tatt av et knøttete flash-spill og så var plutselig alle barna tilbake, og klokka er snart leggetid, og jeg har enda ikke sluppet så mye som en liten fis! Langt mindre ligget på sofaen, og nå kjenner jeg at jeg er ur-sur. Arrg! Mens det minste barnet nå står og drar meg i ermet og roper " ikke data ikke data ikke lov!" så kjenner jeg at jeg aller helst skulle vært bare ørlitegranne barneløs, 23 år og at jeg nå bare skulle spille litt mer data, før jeg la meg ned på sofaen en time, og så skulle jeg på kino, og så skulle jeg drikke litt øl, og så skulle jeg legge meg altforsent, men det gjorde ikke noe for jeg skulle bare dusje meg selv i morgen tidlig, ikke smøre matpakke til tre barn og kle på en skrikende liten ilter bass.
shit altså! jeg kjenner årene tynge.
her er forresten spillet: http://spillmatic.no/?p=76#more-76