Små barn og bæsj.

Jeg beklager dette veldig, men jeg må dessverre fortelle en historie om bæsj. Det er ikke meningen å plage, men som dere vet handler store deler av småbarnslivet om nettopp bæsj. Derfor er det bare å stoppe nå dersom du helst vil slippe å ødelegge ditt forhold til offentlige bassenger for resten av livet.

Men altså, for de som orker, her kommer det:
Vår lille familie elsker å bade. Spesielt høyt elsker vi badeland.
Selv om det kan bli mye å passe på tre barn som ikke kan svømme så har vi det alltid fantastisk fint på slike badeland.
Så også denne gangen. Vi besøkte et vidunderlig sted (av hensyn til vårt gode navn og rykte skal jeg ikke si hvor), med ute og innebad, bobler, dusjer, vannsopper, bølger og sklier. Vi var der i timer og ingen av oss syntes det gjorde noe at det var proppfullt av andre småbarnsfamilier som også var og badet denne lørdag formiddagen.
Pappa og minstebarnet kom rutsjende ned den lange sklia for ørtende gang da jeg plutselig la merke til et skummelt brunt spor i badesklia. Jeg skjønte tegninga med en gang og fektet mannen min opp på land. Det tok ikke lang tid å forklare at alle de små brune klumpene som fløt i vannet, samt den brune sausen som rant nedover magen hans i strie strømmer fra minstebarnets badebleie, hadde ubehagelig nært slektskap til de mystiske sporene i badesklia.
Vi ble slått av øyeblikksangst og ble enige om å rømme stedet så raskt og diskret som overhode mulig.
Jeg fikk dratt de andre ungene på land og så småløp vi langs bassengkanten mot dusjene. De eldste barna protesterte høylydt og strittet imot alt de kunne. Helt til Ylva oppdaget hva som hadde skjedd. Vi var bare meter fra garderobene da hun bråstoppet og så vantro nedover lårene til sin far som nå var fullstendig tilgriset. Og så skrek hun: ”PAPPA!!! MILLA HAR BÆSJA I BASSENGET!”
Hele badeland stilnet på et øyeblikk. Alles hoder var vendt mot oss. Et lite øyeblikk vurderte vi å overgi oss, men så tok fornuften over og vi løp det vi kunne inn i garderobene og flyktet før noen av de skrekkslagne badegjestene rakk å summe seg. Med badelandet på trygg avstand ringte vi inn en anonym melding og varslet om det inntrufne. Men vi sørget for at det ikke var mulig å spore opp telefonen vi ringte fra.